Fordi avhørsteknikker er litt over middels interessant, så gjorde jeg et forsøk på å finne ut hvordan dette fungerer i Norge. Det er visstnok ikke good cop/bad cop som er den regjerende avhørsteknikken i Norge.

Politiet i Norge følger en modell kalt KREATIV; en modell de begynte å undervise i for noen år siden. Før dette hadde ikke politifolk i Norge noen opplæring i avhør. De forskjellige trinnen i denne modellen er beskrevet på bloggen abrenna.com, nøyaktig hva disse trinnene innebærer fant jeg ikke så mye informasjon om – men punktene sier en del slik de står.

Et av grunnprinsippene i modellen er at den som blir avhørt først får forklare seg fritt. Når den avhørte så har snakket ferdig vil avhøreren stille mer konkrete spørsmål.

Hvis du interesserer deg for dette finnes det en god del artikler som omhandler emnet avhør på Politihøyskolen sine websider.

Under avhør i Norge skal du slippe hardt psykisk (og fysisk, for all del) press, som vi gjerne ser i amerikanske filmer og TV-serier. (Du kan dog risikere glattcelle, et igrunn meget effektiv “torturredskap” som er brudd på menneskerettighetene). Forskrift om ordningen av påtalemyndigheten, eller Påtaleinstruksen sier nemlig dette:

“Ved avhøringen må tjenestemannen alltid opptre rolig og hensynsfullt. Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må ikke brukes. “

Det står mer interessant i Påtaleinstruksen om hvordan om hvordan et avhør skal foregå, men det får bli opp til de spesielt interesserte å sette seg inn i. Det står mer uinteressant enn interessant for alle andre enn jurister.

Og en ting til: om du blir avhørt vil politimannen som avhører deg skrive ned alt du sier inn på en datamaskin – fortløpende.

Ingen relaterte innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

• Unngår øyenkontakt.
• Plasserer hender foran munnen, tar seg på nesen, klør seg i hodet
• Ansiktsuttrykk kommer etter å ha uttrykt noe verbalt (smiler etter å gi komplement etc.)
• Streber fra å sitte rett mot deg, vil vri kroppen/ansiktet bort.
• Gjentar dine setninger for å understreke sin egen uskyldighet (-Gjorde du det? -Nei, jeg gjorde det ikke).
• “Spiller sta”, og sier ting som at det ikke er noe som kan få han til å endre mening helt i begynnelsen av en diskusjon.  Han sier fordi han vet han kan bytte mening, og vil unngå at du ber ham om det.
• Utsagn høres ut som spørsmål (tonen går opp mot slutten av setningen). Dette blir gjort for at du skal berolige han med at du forstår og godtar forklaringen.
• Personen har lyst å bytte samtaleemne.
• Bruker uttrykk som “for å være helt ærlig”.
• Utrykk som “jeg vil ikke at du skal ta dette feil”, “jeg ville ikke at du skal tro at…” og lignende er ren løgn mesteparten av tiden.

Generelt sett kan vi si at en person som blir anklagd for noe snakker sant hvis han er på offensiven og ønsker å få klargjort situasjonen med en gang. En skyldig person som lyver vil være defensiv og unngår helst konfrontasjon.

Ingen relaterte innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.