Jeg skal ikke påstå at det er umulig å utvikle en modell (som fungerer), men når du hører en politiker si at dette er vanskelig – så har politikeren helt rett uten å vite hvor vanskelig det egentlig er. Her er noen av utfordringene:

Hvor skal man få pengene fra?
Det er omtrent her vi befinner oss i debatten. Forslagene til nå er å ha avgift på bredbånd eller betale mer skatt. Ingen av delene frister. (Jeg venter egentlig på at FrP skal endre standpunkt og foreslå at vi bare tar pengene fra oljefondet. Eventuelt kan vi legalisere piratkopiering og bare droppe kompensasjon- og vederlagdelen. Begge deler fungerer hvertfall en periode, og hvis prognosene stemmer og verden tar slutt i 2012 så ser jeg ikke helt problemet

Hvem har egentig krav på penger?
Det snakkes veldig mye om kultur når “fri fildeling” diskuteres, men det er ikke bare kulturlivet som vil bli rammet. IT-industrien (som i Norge er mye, mye større enn “kulturindustrien”) vil rammer langt hardere. Kulturlivet kan trøste seg med analoge kopier som ikke alltid klarer overgangen til et digitalt format – programvareutviklere har et produkt som umulig vil klare overgangen til det analoge. Det er egentlig litt absurd at det er kulturbransjen som driver å maser om dette her og ikke IT-bransjen, og jeg antar det er fordi realfagmennesker er smartere enn humaniorafolk.

Det hele koker ned til spørsmålet om Microsoft Norge skal motta kompensasjon hvis noen piratkopierer Windows 7? Og hvis du ikke liker tanken på det, hva om noen piratkopierer et spill lagd av en norsk spillutvikler? (Som jo er kultur.)

Skal man kompensere for fildeling som ikke er mellom nordmenn?
Forskjellige land har forskjellig lovverk. Skal Warner Bros. motta penger hvis nordmenn laster ned den nye Harry Potter filmen? Skal folkene bak Max Manus motta penger hvis filmen blir lastet ned fra utlandet?

Hva er et eksemplar verdt?
En digital kopi er ikke like mye verdt som en fysisk en. Dette problemet er i ferd med å løse seg selv etterhvert som det kommer lovlige alternativer på plass. Men vi trenger flere lovlige alternativer som kan konkurrere på pris før vi vet verdien på et eksemplar.

Hva regnes som eksemplarfremstilling i en digital verden?
Antall CD-plater, bøker og DVD-er er angitt med heltall. Men når man lager en digital kopi så trenger man ikke nødvendigvis ende opp med et helt eksemplar. Det beste eksemplet er kanskje fra BitTorrent; man kan laste ned en kopi og dele den f. eks 0.33 eller 4.5 ganger med andre. Har man en “ratio” på 0.33 så har man lastet opp en tredjedel av det man har lastet ned. Har man en “ratio” på 4.5 så har man lastet opp 4.5 ganger mer enn man lastet ned. Dette blir vanskelig fordi man kan laste ned 33% av en film og likevel laste opp 450% av den ved å laste opp dine 33% til forskjellige personer.

Skal forskjellige formater kompenseres forskjellig?
Det er stor forskjell på en såkalt CAM (videoopptak av en fremvisning, eks. kinolerret) og HD-film (f. eks. en kopi av en BluRay disk). Ikke bare er kvalitetsforskjellen helt enorm, men de to formatene lastes også ned av forskjellige grunner.

Hvordan kan man hente inn statistikk?
Skal man kompensere trenger man nødvendigvis god statistikk for å se hvor mye man skal kompensere med. Dette er helt ekstremt vanskelig. Vi har et helt fantastisk spekter av måter vi kan kopiere og dele filer på – det er det datamaskiner gjør. BitTorrent, LimeWire (gnutella), FTP og DC++ er blant de mest populære fildelingsprotokollene, men det kan såklart også gjøres via e-post eller HTTP (web).

Poenget er at de mest brukte fildelingsprotokollene er lukkede (som betyr at det er vanskelig å hente statistikk) og distribuerte (som betyr at det er enda vanskeligere å hente inn statistikk). For å hente inn god statistikk må du kontrollere miljøet det skjer i, og det vil være omtrent umulig å oppnå.

Hvordan skal man forhindre misbruk?
Jeg skriver et blogginnlegg, krever 1000 kr for å gi noen lov til å lese det, og dette blogginnlegget blir piratkopiert i stor skala selv om det likegjerne kunne vært skrevet av en 8-åring. Kanskje litt satt på spissen, men det er veldig lett å påvirke statistikk – og det vil ganske sikkert skje hvis man gir noen en grunn til å gjøre det.

Hvordan bevare anonymitet?
Hvis man tar det forrige punktet alvorlig så må man straks balansere dette med personvern. Biblioteker har ikke lister over hvilke bøker du har lest – med god grunn. Hvis man velger å hente inn statistikk ved å inspisere pakker som går gjennom ISP-ene vil man også komme borti denne problemstillingen.

Så hvis du sitter på løsningen til noen av disse problemene – eller bare flere problemer, så er det bare til å si ifra. Hvis vi får en debatt rundt kompensering får vi kanskje på plass en modell raskere – enten kompensering er praktisk mulig eller ikke.

Ingen relaterte innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Det er tilnærmet umulig å argumentere mot disse nyvinningene, men de fleste av oss er prinsippielt imot overvåkning og disse fotoboksene bør få de fleste til å stille seg selv noen spørsmål.

Ny teknologi har gjort det tilnærmet umulig å bevege seg i samfunnet uten at man kan bli sporet. Hver gang du kjører gjennom en bomring, tar bussen, toget, trikken – hva det måtte være – så etterlater du deg elektroniske spor. Selv når du går til fots risikerer du å bli oppfattet av overvåkningskameraer.

Det er fint lite man kan gjøre for å gardere seg mot dette, de teknologiske nyvinningene er kommet for å bli. Personvern er en illusjon, sier noen – de har sikkert rett. For en tid tilbake siden kom det frem at bankansatte snoket i kjendisers kontoutskrifter. Det er langt fra det eneste eksempelet på at systemer som muliggjør overvåkning blir misbrukt.

Så, siden vi ikke kan stoppe den tekniske utviklingen (noen har prøvd – det funker overhodet ikke), så får vi utvikle oss mer på andre områder. Vi trenger bevisstgjøring rundt personvern, privatliv og overvåkning. Vi må få prinsipper om at data kun kan brukes til det tiltenkte formålet.

Og det har vi til en viss grad allerede – vi har kampanjer fra Datatilsynet som dubestemmer.no (videoene anbefales på det varmeste), EFN jobber støtt og stadig med personvernspørsmål som datalagringsdirektivet og det faktum at arbeidsgiveren din fra 1. mars kan lese eposten din, og vi har Personvernsnemda og en egen lov om behandling av persondata – Personopplysningloven.

Men er det godt nok? Neppe. NRKBeta har idag en lengre artikkel om diverse tjenester som lar deg fortelle verden hvor du befinner deg til enhver tid, med en erkjennelse om at det er sikkerhetsutfordringer knyttet til disse tjenestene helt til slutt.

Kanskje staten likegjerne kan begynne å overvåke disse tjenestene, notere koordinater og tidspunkter og sende deg faktura når du har bevegd deg for fort fra A til B?

Ingen relaterte innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Problemstillingene rundt personvern på nettet er mange og vanskeligere, og et søk på google etter navnet ditt kan gi flere hundre, om ikke tusen treff om du ikke har bevisst gått inn for å dempe din eksponering mot nettet.

Men søkemotorer som spesialiserer seg på søk etter personer begynner å bli veldig god. Hvis du føler et ubehag når du søker etter deg selv på google, vil du bli lettere vettskremt av søkemotoren pipl. I tillegg til vanlige websøk så søker pipl i databaser etter informasjon. Informasjon som til vanlig ikke dukker opp når de tradisjonelle søkemotorene følger lenker rundt om på nettveven.

Denne delen av internett – som ligger skjult i diverse databaser – kalles gjerne the Deep Web. Nå er jo ikke denne tjenesten skreddersydd for norske forhold, men resultatet er likevel imponerende. Om denne tjenesten blir utvidet til å omfatte Norge, med Brønnøysundregisteret og Skattelistene (og sikkert flere diverse databaser) så står personvernet vitterlig for fall. Men det er vel knapt noen nyhet.

Update: VG Nett har nå en artikkel om pipl, noen dager etter meg. Morsomt

Ingen relaterte innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.