Ettersom datatilsynet skal ha et register over alle som driver med kameraovervåkning, burde jo dette være en smal sak å få til i Norge. Det ble sendt mail til datatilsynet, og svaret var noe nedslående.

Her er et par utdrag fra svaret:

Vi har rett og slett ikke en type meldedatabase og funksjonalitet som gjør mulig det du foreslår, slik dagens meldesystem fungerer. Vi har heller ikke, fra Datatilsynets side, umiddelbare planer om å utvikle dette meldesystemet videre. Bestemmelser om kameraovervåking, melde- og konsesjonsplikt mv blir vurdert når Justisdepartementet skal ha etterkontroll av personopplysningsloven. Hva som skjer mht fremdrift/prioriteringer i det arbeidet kan ikke vi i Datatilsynet svare på. Justisdepartementet er rett instans om du skulle ha spørsmål om det.

Ikke så altfor lenge etterpå sendte jeg en melding til Justisdepartementet via Twitter. Ikke så lenge etter så fikk jeg svar også, og jeg skriver dette for å utdype.

Brevet fra Datatilsynet fortsetter. Vedlagt er et exeldokument med de som har meldt inn kameraovervåkning.

Jeg må gjøre oppmerksom på at dette ikke er en liste som gir noen som helst fullstendig oversikt. Mange virksomheter kan ha alt på sitt tørre mht oppfyllelse av meldeplikten, selv om du ikke finner dem i oversikten nedenfor. Du må defor være oppmerksom på følgende:

Det er mange som ikke følger meldeplikten sin, så dette er ikke noe eksakt tall over hvor mange som faktisk har satt opp kameraer.

Når man melder kameraovervåking til oss, er det ingen plikt å oppgi HVOR MANGE kamera som er satt opp. Dette gjør at tallet på reelle kamera som er satt opp er langt høyere enn antall meldinger vi mottar.
Man må melde kameraovervåkingen på nytt etter tre år. Når tre år er gått faller meldingen automatisk ut av vår base. Enkelte tror at selv om de har meldt for mange år siden er alt fremdeles i den skjønneste orden, mens de i virkeligheten ikke har fulgt opp plikten sin.

Det er den behandlingsansvarlige (ikke virksomheten) sin fysiske adresse som skal meldes og dermed kan meldingen se ut som om den gjelder for et sted, mens overvåkingen egentlig foregår et annet
sted. I enkelte virksomheter sendes det for eksempel inn kun én melding for alle filialene i hele landet. Dersom man søker på et konkret geografisk sted i meldingene, vil dette ikke komme opp dersom den behandlingsansvarlige holder til et annet sted.

Melding er ikke det samme som tillatelse. Det at man har meldt betyr kun at meldingen legges inn i en base hos oss, ikke at vi har gått gjennom den og godtatt den. Dette i motsetning til hva endel faktisk tror.

(…)

Det er mao mange virksomheter som har lovlig kameraovervåking, selv om du ikke finner dem i oversikten over innsendte meldinger.

Meldeplikten er tilsynelatende så presisløs at jeg ikke klarer å se formålet med den. Her er noen forslag til forbedringer:

• Purringer på meldeplikten om den ikke fornyes innen 3 år
• Antall kameraer sendes med meldingen
• Adressen hvor kameraene settes opp må være med
• Bøter eller lignende om ulovlige kameraer

Det er sikkert mer jeg ikke har tenkt på, så legg igjen en kommentar om du har noe å føye til. Håpet mitt nå er at vi får til en debatt på nettet og at Datatilsynet og Justisdepartementet skal klare å plukke det opp.

(Det har vært en del rot på EFN-listen i det siste (ref. forrige innlegg), og en del bråk i Justisdepartementet (hijab etc), så jeg har ventet et par uker med å sette igang. Så om du synes dette kommer litt sent så er det altså derfor.)

Update: Exel dokumentet

Ingen relaterte innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Alt på nettet bli geo-tagget, slik at det altså kan plasseres på et kart ved hjelp av koordinater og lignende. Det er en forsiktig trend, men det ser ut til å komme for fullt om noen år.

Google har lansert Latitude, som plasserer deg på et kart ved hjelp av mobiltelefonen din. Tjenesten benytter seg av hvilke signalmaster du er i nærheten, hvor trådløse nettverk er plassert og GPS – alt ettersom hva telefonen din har støtte for. Det finnes lignende tjenester som BrightKite. Dagbladet har en artikkel om dette, NRKBeta har et blogginnlegg, og norhack.org har såvidt vært borti dette før.

Google Earth er et annet eksempel jeg vil trekke frem (Google er på hugget her , se bare på følgende bilde:

Trykk for større bildet

Dette er fra London sentrum, og alle de små ikonene er Wikipediaartikler, YouTube-videoer og diverse annet innhold som er geotagget til regionen. Og det er jo uhorvelig mye, dette er tross alt London. Sleng på 3D-bygninger og Street View så nærmer du deg en virtuell verden som virklig begynner å bli nyttig.

Jeg kan tenke meg at vi i fremtiden vil få egne protokoller og standardar for å utveksle informasjon om hvor personer og objekter befinner seg, dette er definitivt helt i begynnelsen av utviklingen.

Men om et par år frem i tid vil du nok få et kart tilpasset deg, hvor vennene dine beveger seg rundt på kartet og nylige/populære YouTube/vimeo-videoer, Picasa/flickr-bilder, RSS-feeds fra lokalavisa dukker opp. Og ikke minst µblogging fra Twitter, identi.ca og lignende. Så kan du jo legge to og to sammen når det inntreffer en større ulykke samme sted som noen av vennene dine befinner seg, og det ikke er kommet noen “jeg er OK”-melding fra dem via Twitter.

All teknologien og meta-dataene er der allerede, det er bare snakk om å sette det sammen på tvers av tjenester.

Fremtiden kommer til å bli kul

Ingen relaterte innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Det er tilnærmet umulig å argumentere mot disse nyvinningene, men de fleste av oss er prinsippielt imot overvåkning og disse fotoboksene bør få de fleste til å stille seg selv noen spørsmål.

Ny teknologi har gjort det tilnærmet umulig å bevege seg i samfunnet uten at man kan bli sporet. Hver gang du kjører gjennom en bomring, tar bussen, toget, trikken – hva det måtte være – så etterlater du deg elektroniske spor. Selv når du går til fots risikerer du å bli oppfattet av overvåkningskameraer.

Det er fint lite man kan gjøre for å gardere seg mot dette, de teknologiske nyvinningene er kommet for å bli. Personvern er en illusjon, sier noen – de har sikkert rett. For en tid tilbake siden kom det frem at bankansatte snoket i kjendisers kontoutskrifter. Det er langt fra det eneste eksempelet på at systemer som muliggjør overvåkning blir misbrukt.

Så, siden vi ikke kan stoppe den tekniske utviklingen (noen har prøvd – det funker overhodet ikke), så får vi utvikle oss mer på andre områder. Vi trenger bevisstgjøring rundt personvern, privatliv og overvåkning. Vi må få prinsipper om at data kun kan brukes til det tiltenkte formålet.

Og det har vi til en viss grad allerede – vi har kampanjer fra Datatilsynet som dubestemmer.no (videoene anbefales på det varmeste), EFN jobber støtt og stadig med personvernspørsmål som datalagringsdirektivet og det faktum at arbeidsgiveren din fra 1. mars kan lese eposten din, og vi har Personvernsnemda og en egen lov om behandling av persondata – Personopplysningloven.

Men er det godt nok? Neppe. NRKBeta har idag en lengre artikkel om diverse tjenester som lar deg fortelle verden hvor du befinner deg til enhver tid, med en erkjennelse om at det er sikkerhetsutfordringer knyttet til disse tjenestene helt til slutt.

Kanskje staten likegjerne kan begynne å overvåke disse tjenestene, notere koordinater og tidspunkter og sende deg faktura når du har bevegd deg for fort fra A til B?

Ingen relaterte innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.

Problemstillingene rundt personvern på nettet er mange og vanskeligere, og et søk på google etter navnet ditt kan gi flere hundre, om ikke tusen treff om du ikke har bevisst gått inn for å dempe din eksponering mot nettet.

Men søkemotorer som spesialiserer seg på søk etter personer begynner å bli veldig god. Hvis du føler et ubehag når du søker etter deg selv på google, vil du bli lettere vettskremt av søkemotoren pipl. I tillegg til vanlige websøk så søker pipl i databaser etter informasjon. Informasjon som til vanlig ikke dukker opp når de tradisjonelle søkemotorene følger lenker rundt om på nettveven.

Denne delen av internett – som ligger skjult i diverse databaser – kalles gjerne the Deep Web. Nå er jo ikke denne tjenesten skreddersydd for norske forhold, men resultatet er likevel imponerende. Om denne tjenesten blir utvidet til å omfatte Norge, med Brønnøysundregisteret og Skattelistene (og sikkert flere diverse databaser) så står personvernet vitterlig for fall. Men det er vel knapt noen nyhet.

Update: VG Nett har nå en artikkel om pipl, noen dager etter meg. Morsomt

Ingen relaterte innlegg.

Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.