Er det realistisk å kompensere for piratkopiering?
Man snakker veldig mye om at man må – med Venstres ord – “utvikle modeller for vederlag for åndsverksskaperen som gjør det mulig å tillate fri fildeling.” Altså kompensere for piratkopiering. Alle er enige om at man må gjøre noe, og alle beklager seg over at man ikke aner hva man må gjøre. Jeg startet med å se på noen av de mest innlysende problemene, muligens etterfulgt av en snøballeffekt hvor folk finner løsninger og – vips, så sitter vi med løsningen på århundrets kulturkamp iløpet av neste uke.
Jeg skal ikke påstå at det er umulig å utvikle en modell (som fungerer), men når du hører en politiker si at dette er vanskelig – så har politikeren helt rett uten å vite hvor vanskelig det egentlig er. Her er noen av utfordringene:
Hvor skal man få pengene fra?
Det er omtrent her vi befinner oss i debatten. Forslagene til nå er å ha avgift på bredbånd eller betale mer skatt. Ingen av delene frister. (Jeg venter egentlig på at FrP skal endre standpunkt og foreslå at vi bare tar pengene fra oljefondet. Eventuelt kan vi legalisere piratkopiering og bare droppe kompensasjon- og vederlagdelen. Begge deler fungerer hvertfall en periode, og hvis prognosene stemmer og verden tar slutt i 2012 så ser jeg ikke helt problemet 
Hvem har egentig krav på penger?
Det snakkes veldig mye om kultur når “fri fildeling” diskuteres, men det er ikke bare kulturlivet som vil bli rammet. IT-industrien (som i Norge er mye, mye større enn “kulturindustrien”) vil rammer langt hardere. Kulturlivet kan trøste seg med analoge kopier som ikke alltid klarer overgangen til et digitalt format – programvareutviklere har et produkt som umulig vil klare overgangen til det analoge. Det er egentlig litt absurd at det er kulturbransjen som driver å maser om dette her og ikke IT-bransjen, og jeg antar det er fordi realfagmennesker er smartere enn humaniorafolk.
Det hele koker ned til spørsmålet om Microsoft Norge skal motta kompensasjon hvis noen piratkopierer Windows 7? Og hvis du ikke liker tanken på det, hva om noen piratkopierer et spill lagd av en norsk spillutvikler? (Som jo er kultur.)
Skal man kompensere for fildeling som ikke er mellom nordmenn?
Forskjellige land har forskjellig lovverk. Skal Warner Bros. motta penger hvis nordmenn laster ned den nye Harry Potter filmen? Skal folkene bak Max Manus motta penger hvis filmen blir lastet ned fra utlandet?
Hva er et eksemplar verdt?
En digital kopi er ikke like mye verdt som en fysisk en. Dette problemet er i ferd med å løse seg selv etterhvert som det kommer lovlige alternativer på plass. Men vi trenger flere lovlige alternativer som kan konkurrere på pris før vi vet verdien på et eksemplar.
Hva regnes som eksemplarfremstilling i en digital verden?
Antall CD-plater, bøker og DVD-er er angitt med heltall. Men når man lager en digital kopi så trenger man ikke nødvendigvis ende opp med et helt eksemplar. Det beste eksemplet er kanskje fra BitTorrent; man kan laste ned en kopi og dele den f. eks 0.33 eller 4.5 ganger med andre. Har man en “ratio” på 0.33 så har man lastet opp en tredjedel av det man har lastet ned. Har man en “ratio” på 4.5 så har man lastet opp 4.5 ganger mer enn man lastet ned. Dette blir vanskelig fordi man kan laste ned 33% av en film og likevel laste opp 450% av den ved å laste opp dine 33% til forskjellige personer.
Skal forskjellige formater kompenseres forskjellig?
Det er stor forskjell på en såkalt CAM (videoopptak av en fremvisning, eks. kinolerret) og HD-film (f. eks. en kopi av en BluRay disk). Ikke bare er kvalitetsforskjellen helt enorm, men de to formatene lastes også ned av forskjellige grunner.
Hvordan kan man hente inn statistikk?
Skal man kompensere trenger man nødvendigvis god statistikk for å se hvor mye man skal kompensere med. Dette er helt ekstremt vanskelig. Vi har et helt fantastisk spekter av måter vi kan kopiere og dele filer på – det er det datamaskiner gjør. BitTorrent, LimeWire (gnutella), FTP og DC++ er blant de mest populære fildelingsprotokollene, men det kan såklart også gjøres via e-post eller HTTP (web).
Poenget er at de mest brukte fildelingsprotokollene er lukkede (som betyr at det er vanskelig å hente statistikk) og distribuerte (som betyr at det er enda vanskeligere å hente inn statistikk). For å hente inn god statistikk må du kontrollere miljøet det skjer i, og det vil være omtrent umulig å oppnå.
Hvordan skal man forhindre misbruk?
Jeg skriver et blogginnlegg, krever 1000 kr for å gi noen lov til å lese det, og dette blogginnlegget blir piratkopiert i stor skala selv om det likegjerne kunne vært skrevet av en 8-åring. Kanskje litt satt på spissen, men det er veldig lett å påvirke statistikk – og det vil ganske sikkert skje hvis man gir noen en grunn til å gjøre det.
Hvordan bevare anonymitet?
Hvis man tar det forrige punktet alvorlig så må man straks balansere dette med personvern. Biblioteker har ikke lister over hvilke bøker du har lest – med god grunn. Hvis man velger å hente inn statistikk ved å inspisere pakker som går gjennom ISP-ene vil man også komme borti denne problemstillingen.
Så hvis du sitter på løsningen til noen av disse problemene – eller bare flere problemer, så er det bare til å si ifra. Hvis vi får en debatt rundt kompensering får vi kanskje på plass en modell raskere – enten kompensering er praktisk mulig eller ikke.
No related posts.
Related posts brought to you by Yet Another Related Posts Plugin.
7 Responses to “Er det realistisk å kompensere for piratkopiering?”
Det mest sannsynlige svaret på mange av dine spørsmål er at et nettvederlag (som enten kan finansieres direkte over statsbudsjettet, eller via en egen avgift) ikke kompenserer bedriften eller artisten personlig, men en organisasjon som krever inn på vegne av medlemmer. Det er slik Kopinor fungerer idag, det er det som er modellen for det statlige prosjektet bokhylla.no, og det er slik man kompenserer forfattere og andre for utlån i bibliotek.
Det tallmessige utgangspunktet for et slikt vederlag kan være generelle brukerundersøkelser og stikkprøver som partene er blitt enige om, deretter vil fordelingen mellom ulike felter (musikk, film, programvare, litteratur) være gjenstand for forhandlinger. Ikke enkelt arbeide, men det er en vanlig modell i Norge, og derfor finnes det folk som vet hvordan det skal gjøres.
Mange mener at et slikt vederlag er urettferdig, fordi det innebærer at folk som ikke fildeler må betale for dem som gjør det. Til det finnes det to svar. For det første er fildeling bare en del av problemet. Enhver som bruker nettet i Norge, har sannsynligvis gjort seg skyldig i brudd på åndsverkloven, f.eks. ved å videresende videoklipp og bilder som ikke er klarert med opphavsmann via epost. (Noe å tenke på neste gang man får et artig kattebilde i innboksen og står klar til å klikke "Forward".)
Med andre ord må et nettvederlag skaleres og struktureres slik at det kompenserer for all ulovlig bruk, og i bytte mot det må opphavsmennene forplikte seg til ikke å saksøke dem som bryter loven i liten skala (det er det som er bakgrunnen for Kopinor). Det andre svaret er like enkelt: det nordiske systemet baserer seg temmelig konsekvent på at flertallet betaler for tjenester som bare et mindretall bruker. Den som er imot et nettvederlag på dette grunnlaget, kan derfor ikke være for offentlige folkebibliotek (under halvparten av folket besøker biblioteket), ei heller støtte til "smale" formål som opera eller bruer til avsidesliggende øyer på Vestlandet.
Hovedargumentet for et nettvederlag er likevel pragmatisk: i denne saken sitter rettighetshaverne med de fleste kortene på hånden, ikke minst i form av norsk lov og internasjonale traktater. Hvis vi ønsker å gjøre noe med den konstante trusselen mot personvernet og borgerrettigheter som kampen mot fildeling utgjør (og det gjør jo bl.a. jeg), så kommer man ikke utenom forhandlinger.
Å hevde, slik enkelte gjør, at Spotify og lignende skal løse problemet, er ikke godt nok. Teknologi alene har aldri løst det som i praksis er politiske problemer, og særlig ikke når de er på et så tidlig stadium som de er nå. Og saken er at vi har dårlig tid. Neste år skal åndsverkloven revideres. Det kan slå ut i mange retninger, men de av oss som ønsker å hindre en innstramming (for eksempel ved at man fjerner retten til å dele filer med venner, slik folk i kulturlivet har tatt til orde for) må ha noe konkret å slå i bordet med.
Konkret i dette tilfellet betyr penger, og en ordning som fordeler pengene på en slik måte at flest mulig blir minst mulig misfornøyde (helt fornøyde kommer ingen til å bli). Å komme i 2010 og si til den mektige rettighetslobbyen at kulturlivet bare behøver å vente, så fikser markedet problemet for dem, kommer rett og slett ikke til å fly. Sorrymekk, som vi pleide å si i min ungdom.
Gode kommentarer her, men det ser ut som om du går ut fra at fildeling på nettet slik venstre foreslår skal skje innenfor de samme rammene som piratkopiering har nå. Selv om dagens piratkopiering foregår i miljøer det er tilnærmet umulig å kontrollere, kan man tenke seg løsninger som er annerledes: for eksempel en statsfinansiert "piratebay," ("Privateerbay"?)der filene ikke er piratkopiert, men lastet opp av produsentene, med høyere kvalitet, og før eventuelle piratkopierte versjoner blir tilgjengelig. Selvfølgelig må dette nettstedet ha beste nedlastingshastighet, og ellers slå piratkopierte alternativer på alt – slik at det ikke lenger finnes noen grunn til å bruke de ukontrollerbare kildene.
Jeg tror ikke en slik modell som venstre snakker om i det hele tatt vil fungere for programvare – en forutsetning for en skatte eller -avgiftsfinansiert statlig "hub" er at de aller fleste har interesse av å benytte tilbudet ca like mye. Piratkopiering av programvare er riktignok et stort problem, men ikke noe man kan si at de aller fleste nordmenn vil ønske å drive med. Uansett er patentretten og opphavsretten allerede adskilt – faller ikke programvare først og fremst inn under førstnevnte?
@Yngve: Ideen om et statsfinansiert gratistilbud av kunnskap kultur høres ikke dumt ut. Vent nå litt, hvor har jeg hørt det før? Å ja, her.
@Erik Newth Haha, right. Det fungerer altså fint, må bare digitaliseres. Helt seriøst er dette faktisk et poeng: hva er de eventuelle konsekvensene av et cyber-bibliotek for kultur? Innkjøpsordningene er hovedgrunnlaget for norges forfattere, og selv om det fører til at noen aldri kan tjene penger på sine bøker, og at de som bestemmer hva som blir tatt inn har ekstrem makt til å definere hva som blir lest av folk, fører dette til at det er enklere å leve på å tjene smale, gode bøker – kanskje kan vi se en lignende utvikling innenfor musikk og film? I følge mine musikervenner er smal musikk tilnærmet umulig å leve på i norge, en endring av dette er jo positivt.
Når det er sagt er det jo sterke krefter i norge som vil kutte i bibliotekene…
Svar til norhack om legalisering av fildeling « Den røde fare - September 11, 2009
[...] I et blogginnlegg i dag tar norhack opp forskjellige problemstillinger rundt det å skulle legalisere fildeling, og oppfordrer til [...]
Hei der! Bra tiltak. Har skrevet en motsvar-bloggpost her: http://thomaslg.wordpress.com/2009/09/11/svar-til...
Det du sier om IT-bransjen er jo bare tull. Hvor stor del av IT-bransjen driver mot næringslivet kontra mot privatpersoner? Windows følger med PCer enten man vil eller ei, her slipper man ikke unna lisensen.
Venstre har aldri fremmet noe forslag om fri piratkopiering for komersiell bruk. Venstres forslag om fri fildeling for *privat* bruk gjør det ikke mer lovlig for næringslivet å bruke piratkopiert programvare. På privatmarkedet er stort sett all programvare piratkopiert allerede, dette tjener bransjen på, og det vet de. Det er nettopp piratkopering som fører til at proprietære alternativer gjelder like mye på gutterommet som i næringslivet. Om grafiker-spirene ikke kunne piratkopiere f. eks. Photoshop ville nok mange av dem tatt bryet med å teste ut frie alternativer istedet.
Piratkopiering er også hovedgrunnen til at Microsoft har såpass store markedsandeler i den 3. verden.
Leave a Reply